Pinsefesten

KIRKENS VIRKSOMHET BEGYNNER

Av Anne Gunn Pettersen

”Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.”

Peter og de andre apostlene var i Jerusalem.  Pinse betyr ”den femtiende” og var en kjent fest for folkene der – det var den femtiende dag etter påskefesten og var opprinnelig en takkefest for førstegrøden av hvetehøsten.  Etter hvert ble dagen historisert og feiret til minne om folkets grunnleggelse under ørkenvandringen og om loven som ble gitt på Sinai.  Apostlene hadde disse assosiasjonene i hodet da det med ett kom en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram.

”Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.  Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.”  (Apostlenes gjerninger, 2, 3-4)

En stor folkemengde, folk fra mange forskjellige folkeslag med hver sine språk, samlet seg da den kraftige lyden hørtes.  Hver av dem hørte sitt eget språk ble talt!  Det oppsto stor forvirring fordi de ikke kunne skjønne hvordan disse menn, som var galileere, kunne tale om Guds store gjerninger slik at de alle forsto hva de sa.

Noen påsto at de var fulle av søt vin, men da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet røsten og holdt en lang tale.  Han viste til profeten Joel som hadde forutsagt dette (Joel, 3,1 ff).  Guds Ånd skulle utgytes over alt kjød i de siste dager.  Peter talte videre frimodig om at Gud hadde gjort Jesus både til Herre og til Messias, denne Jesus som folkene hadde korsfestet.  Dette framkalte bot og anger hos tilhørerne og de spurte hva de skulle gjøre.

Peter svarte at de skulle omvende seg og la seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skulle de få Den Hellige Ånds gave.

Så fortsatte han: ”For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.”  (Ap. gj. 2,39)  Han viser til løftet i 1. Mosebok 17,7:  ”Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt – en evig pakt.  Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg.”

”..og alle dem som er langt borte” – det må da gjelde også oss som lever i dag, i 2024.  Vi som ser så mange problemer i verden og lett kan strande i motløshet. Vi skal få være med i festen for den nye førstegrøden! Kristus er førstegrøden.  Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme (1 Kor 15,23).

Det som hører Herren til kalles på gresk kyriaké, derav ordet kirke.  På den femtiende dagen etter Herrens oppstandelse, på festen for førstegrøden av hvetehøsten og festen for folkets grunnleggelse i ørkenen, grunnlegger Gud sin Kirke ved å gi folk som vil høre til der, sin Hellige Ånd.  Tre tusen mennesker ble lagt til menigheten den dagen og vi har fremdeles muligheten til å fortsette den livsstilen de valgte:  ”De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.”  (Ap. gj. 2, 42)

Den dagen begynte den kristne kirke sin virksomhet.

”KOM, Hellige Ånd, Herre Gud,
gyd dine nådegaver ut,
i sjel og hjerte oss dem send
og kjærlighetens ild opptenn!

O Herre, ved din glød så klar
til troen inn du samlet har
all verdens folk og slekter mange
og tungemål med takkesange!

Halleluja, halleluja!”

(Latinsk, kanskje fra det 14. århundre)

Translate »