Treenighetstiden

Treenighetstiden – tidligere kalt trefoldighetstiden – er stundom kalt det festløse halvår.

Første halvår, som inneholder julen, påsken og pinsen, epifania og himmelfarten, kalles til gjengjeld festhalvåret.

Helt feil er det ikke med tanke på høytidene, men riktig er det slett ikke! Vi kan f.eks. feire Treenighetssøndag, Sankthans, Olsok, Mikkelsmess, Kristi forklaring, Allehelgensdag og Kristi kongefest, de fleste av dem med bibelsk utgangspunkt. Men det er ikke hovedsaken.

Kirkeårets hovedsak er isolert sette ikke de enkelte søndagenes tekster. Alt sentrerer om troens sentrale mysterium: Kristus er død og oppstanden. Dette skal feires herfra og bokstavelig talt til evigheten. Kirkeårets dypeste begrunnelse er at vi skal kunne tilbe Gud, og gjøre det i Ånd og sannhet. Det skal skje med samme tyngde, alvor og glede som i festhalvåret. Det betyr at det ikke holder med åndelige følelser. Det er heller ikke nok med tørr dogmatikk.

Likeledes skal vi stadig likedannes med Kristi bilde. Dette skjer ved Åndens virke i vårt liv. Kalle, forsamle og Jesus forklare, synger vi om Ånden. Evangelietekstene gir oss fylden av Kristi evangelium. De åpner for oss hva troen forventer av oss og hva Gud gjør for oss, gitt at Kristus er oppstanden og lever og virker med sin Ånd. Tilbedelsen under Åndens ledelse og i dens kraft kan ikke underslå noen av Skriftens sannheter. Da vet vi at tilbedelsen, tross vår menneskelige svakhet, kan blir etter Kristi hjerte. Og våre liv kan formes av det.

Da unnslår vi heller ikke at vi må lære av martyrene, representert ved Johannes døperen og Hellig Olav. Og vi har noe å besinne oss på når vi ser hvordan troende mennesker på mange ulike måter forfølges i hele verden. Ingen kontinenter kan slå seg på brystet og si «det skjer ikke her!». Vilkårene for klassisk troende mennesker blir også hardere i Norge.

Da kan vi også besinne oss på at den treenige Gud ikke er alene i sin fjerne himmel. Han har bl.a. engler som er tjener for de troende, og som samtidig er forbilder for oss i tilbedelse. De skal også være avgjørende agenter når Gud dømmer verden og fører Kirken på jorden hjem til seg. Det møter vi i tekstene på Mikkelsmess. Mikkelsmess 29.9. er og så menighetens patronsdag, så da blir det også sosial samling – om fru corona tillater det.

Jesus – menneskesønnen – var født av en kvinne, født under loven, som Skriften sier. Men han var samtidig sann Gud og sant menneske. Den guddommelige siden fikk noen apostler bl.a. se da Moses og Elias møtte Herren og talte med ham på berget. Gud Fader bekreftet det som lød ved Herrens dåp, og vi minnes om det også gjennom hele treenighetstiden: Dette er min Sønn, den elskede, hør ham! Dette møter vi på Kristi forklaringsdag.