I påsken feiret vi at Gud sønn, vår Herre Jesus, som er hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, han steg ned til jorden hvor han led og døde for vår skyld på korset, utslettet syndens makt og forsonet dem som tror på ham med Gud for at vi skal leve. Jesus stod opp fra de døde på den første dag i uken som også er den åttende dag, den store nyskapelsesdagen. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se alt er blitt nytt. (2. Kor 5, 17-18) Jesus fór opp til himmelen til Guds trone på Kristi Himmelfartsdag, for at Gud, Den Hellige Ånd kunne sendes til hver den som tror.
Mens 1. påskedag er uttrykk for nyskapelsens 8. dag, ble den nye pakt sikret da Den Hellige Ånd, som utgår fra Faderen og hviler i Sønnen, kom til apostlene og fylte dem på pinsedagen. Han, Sannhetens Ånd ble sendt av Herren til å være hos Kirken alltid. Han skal lede Kirken i Jesu oppdrag om å forkynne evangeliet om frihet fra synd, forgjengelighet og død for alle nasjoner så frelsen kan lyse for alle som sitter i mørke og dødsskygge.
Pinsen faller på påskens hellige ukeoktav, det vil si 7 ganger 7 dager + en dag. Gud har ved Jesus Kristus gjestet sitt folk, og heretter vil alle folk, jøder og hedninger, som tar imot ham, bekjenner sine synder og blir døpt i vann og ånd til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, være et tempel for Den Hellige Ånd, velsignet med hans nærvær, for Han bor hos dem som tror på ham, elsker ham og gjør hans gode vilje. De som tror får del i barnekår hos Gud og får del i hans helligdom, de blir delaktige i guddommelig natur.
Den Hellige Ånd er vårt pant, vår garanti på det evige liv hos Gud allerede mens vi lever her på jorden. I ham har vi løfte om at vi uansett omskifteligheter har del i hans sannhet, glede og fred. Kirken er Kristi legeme, et legeme hvor Kristus er hodet, men hver enkelt kristen er lemmene. Den Hellige Ånd deler ut nådegaver til oppbyggelse av legemet.
På pinseoktaven, søndagen etter pinse feirer vi Trinitatis, eller Treenighetssøndag som er en feiring av den fullkomne, ene Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Den kristne tro kan oppsummeres i paradokset: Gud er treenig, Han er én i substans/vesen, men han er tre personer, Faderen, den allmektige, himmelens og jordens skaper og herre, Sønnen, inkarnert som menneske og vår frelser og forsoner og Helligånden, vår trøster, vår styrke og talsmann. I middelalderen, ca. 1387, ble det i det norrøne historieverket Flatøybok, sagt slik av Kongen i Miklagard, i sagaen om Eirik den vidfarne: ”Se på solen. I den er det tre egenskaper eller vesener: Ild, lys og varme, og likevel er det bare én sol. Slik er det også i Gud: Fader, Sønnen og Helligånden. Likevel er Han én i sin allmakt.”
Gud som person innebærer en relasjon, Hans vesen er kjærlighet og rettferdighet, og Faderen elsker Sønnen i Den Hellige Ånd liksom Sønnen gir seg selv til Faderen. Wilfrid Stinissen sier det slik: ”De gir seg til hverandre i den grad at til og med det de tar imot fra hverandre er gave: Sønnen tar imot seg selv av Faderen for å gi Faderen gleden av å være Far.”
Gud har skapt oss og elsker hver enkelt. Vi er invitert til å ha del i relasjonen til Gud ved at vi får barnekår og er Kristi medarvinger til Guds rike. Ved tidens ende kommer Kristus igjen som konge. Han skal dømme levende og døde til evig liv eller fortapelse, alt etter om de har tatt imot ham eller ikke. Han skal gjøre himmel og jord nye og råde sammen med de utvalgte i all evighet. Amen.
Velsignet Pinse!
Fr. Erik Matias Parmer
