Påsketiden starter med påskedag, og varer i femti dager fram til Pinse. I begynnelsen av påskenattsgudstjenesten (påskevigilien) tennes det store påskelyset med ny ild.
Dette lyset skal brenne i hver messe fram til Kristi himmelfartsdag. Påskedagen kalles også «Den Store Søndagen». Den kan også kalles alle søndagers mor, fordi hver søndag er en feiring av Jesu oppstandelse.
Påsken er den største av kirkeårets fester. Kirkefaderen Gregor av Nanzianz som levde på 300 tallet, kaller Påsken for festenes fest og triumfenes triumf.
Påsketiden er en gledens og festens tid. Jesus har seiret over djevelen, synden og døden. Gleden over Jesu oppstandelse preger i ekstra stor grad denne delen av kirkeåret. Derfor er også den liturgiske fargen for påsketiden hvitt og gull. Selv om korset alltid er med, er det symboler for Jesu seier over døden som preger denne tiden. Selv på korset i sin fornedrelse triumferte Jesus. Selvsagt er den oppstandne Jesus Kristus, den triumferende Kristus og Kristus Pantokrator (Allherskeren) ikonmotiv som særlig hører påsketiden til.
Uken som følger etter påskedag kalles påskeoktaven og avsluttes med søndag i påskeoktaven. Uken kalles også den hvite uken. I oldkirken var påskenatt den store dåpsdagen, og de som ble døpt ble iført en hvit kjortel som de skulle bruke hele påfølgende uke. Den hvite drakten ble tatt av lørdag før søndagen i påskeoktaven. Denne søndagen kalles på latin: «Dominica in albis depositis = de avlagte hvite klærs søndag.»
I russisk tradisjon kalles denne uken for lysets uke. Dette henspiller på lysets seier over mørke, og i den greske tradisjon kalles uken fornyelsens uke.
I vår sammenheng har denne andre søndag i påsketiden som tema at Jesus åpenbarer seg for disippelen, og kalles derfor Thomassøndagen. 3. søndag har som tema Den gode hyrden, den 4. Veien til livet og gjensynet, den 5. Om å vokse i sannhet og tro, og om Talsmannen Den Hellige Ånd, den 6. Om å be i Jesu navn og om bønnhøring.
Så følger Kristi himmelfartsdag med tema Herren over alle ting. Kristi himmelfart var kronen på verket for Jesu gjerning på jorden. Han steg opp til himmelen og satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Der i det himmelske går han alltid i forbønn for oss. Derifra skal han også komme tilbake for å hente sine, og for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Så følger den 7. og siste søndagen i påsketiden. Denne søndagen kalles også søndagen før Pinse. I vår kirke er temaet: Forfølgelse, tillit og frimodig vitnesbyrd.
Så går kirkeåret over til den store pinsefesten som fullbyrder påsketiden. Pinsen er påskens besegling sier Peter Halldorf i sin bok Hellig år.
Fr. Tore Andreas
