Preken Askeonsdag 5. mars 2025.
Tekster: Joel 2,12-19. 2 Pet 1,2-11. Matt. 6; 16–21.
Askeonsdag er innledningen til fasten. Nå straks etter prekenen skal vi følge denne gamle skikken å bli tegnet med askekors på våre panner. Bot og aske hører sammen og i den gamle pakts tid kledde man seg i sekk, og strødde aske på sitt hode og fastet innfor Herren.
Hvorfor aske? Aske er noe absolutt dødt. Grønne friske kvister fra forrige års palmesøndag er tørket og
ved ilden forvandlet til aske. Skikken med å tegne askekors ved fastens innledning har fulgt den vestlige kirken. Erkjennelsen av at vi er støv, og at vi skal bli til støv, er dette som asken minner oss om. Vi er underlagt forgjengelighet. Alt kjød er som gress, og dets herlighet er som blomst på gress sier Guds ord.
Når vi så blir tegnet med aske i korsets form, så handler dette likevel om liv av døde. På korset har Jesus vunnet seier og overvunnet døden. Så da kan vi si med Apostelen Paulus: «Dette forgjengelige skal ikles uforgjengelighet, og dette dødelige skal ikles udødelighet.»
Så vitner asken om min egen tilstand og korset om det liv jeg får ved troen på Jesus Kristus.
Faste for Herren. Hjertets faste. Ikke en måte og vise min fromhet på. (Ref. Dagens evangelietekst.) Fasten kan som så mye annet også bare bli en død tradisjon. Vårt hjerte må være med.
Når dere faster sier Jesus. «Vask ditt ansikt og salve ditt hode.» Dette fordi det var jødisk skikk og ikke vaske å stelle seg når en fastet, for ved dette å vise sin fromhet. Vi skal faste for Herren.
De aller fleste av oss har vokst opp i en tradisjon hvor fasten ikke har vært så sentral. Skjønt det på ingen måte har vært fremmed med faste sammen med bønn og innvielse. Disse ting er selvsagt ikke avhengig av spesielle tider.
Men kirkeårets forskjellige tider er til det gode for oss. Vi kan si det har med vår stadige oppdragelse som kristne å gjøre. De 40 dagene minner oss om Jesu fristelsestid i ørkenen da han fastet i 40 dager. De minner også om Israelfolkets vandring i ørkenen i 40 år.
Samtidig er også fasttiden en forberedelsetid for kirken til det store som skjedde i påsken. Fastetiden munner ut i den store glede over Jesu seier og oppstandelse. Da han brøt dødens bånd og lenker og ga evig liv til alle som tar i mot ham og tror. La oss ta med oss hva han sier i Joh. 3,16. For at hver den som tror på ham ikke skal fortapes men ha evig liv.
Forsakelse, ransakelse, innvielse og forberedelse. Dette er ting som skal være noe kontinuerlig i en kristens liv. Og vi har slike hjelpemidler som fastetider. Vi kan kalle kirkeårets tider for stabbestener langs veien. Hjelp til å holde den rette kursen.
Når det gjelder fastetiden, så må den enkelte se hva som kan være til hjelp i det timelige livet. Hva skal jeg avstå fra? Hva skal jeg prioritere.
Har ingen hensikt å legge opp noe voldsomt som man ikke makter. Men det er viktig for oss å ha noen mål. Faste handler selvsagt ikke bare om et enklere kosthold og mindre fokus på mat. Det gjelder i høyeste
grad hva jeg bruker min tid på. Konsentrere seg mere om dette som har med mitt trosliv å gjøre. Avstå fra mere av dette som gjerne vil ha vår oppmerksomhet, og som vi nyter. Forsake for å vokse i nåde og kjennskap til Gud.
Dette er alltid forbundet med kamp. Tenk på alt rundt oss som gjerne vil ha vår oppmerksomhet. Tenk på alle de bilder og inntrykk vi får igjennom en dag. Media i alle former. Informasjon fra hele verden strømmer innover oss fra alle kanter. Her er nær sagt alle ting mulig.
Vår kamp er å skjerme oss fra mye av dette. Velge å avstå fra forskjellige ting for å velge noe annet. Velge den gode del slik som Jesus sa at Maria gjorde. Nettopp dette er det fastetider handler om. Det er alltid en kamp å samle sinn og tanker til bønn. Ofte kan vi da oppleve at mange tanker setter inn på oss og distraherer oss. Vi vet jo at vår kamp er mot makter og myndigheter, mot ondskapens åndehær i i himmelrommet som vil hindre oss i bønnelivet. Og i tillegg har vi kampen mot vårt eget kjød, vår egen skrøpelighet. Godt å vite at Gud er på vår side, og at han alltid er større enn alle omstendigheter.
Så kort om siste del av dagens evangelium.
Samle dere ikke skatter på jorden hvor møll og rust tærer og tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen.
Høyaktuelt til enhver tid. Vår trang til å eie og å ha, kan lett føre oss inn i et trelldoms-forhold til alle våre materielle goder. Det blir tingene som eier oss.
Det er selvsagt ikke galt å eie og ha ting, men dette må ikke få makt over oss. Og alt dette vi eier og har som også lett kan bli en byrde for oss, må vi levere tilbake hver smitt og smule av.
I så måte er det riktig slik det lyder i sangen: «Du kan ingen ting ta med deg dit du går» Men dette er ikke helt sant, for det er noe vi kan ta med oss. Frelsen i Jesus Kristus og de skatter vi ved den kraft og nåde vi får hos ham kan samle oss i Himmelen. Dette Jesus taler om når han sier at dette som blir gjort mot en av hans minste blir gjort mot ham. Dette som han vil si den stor oppgjørs dagen:
Jeg var sulten og dere ga meg å spise, Jeg var syk og i fengsel og dere så til meg, Jeg var naken og dere kledde meg osv. osv.
Ved å holde oss nær til Jesus her i livet vil han hjelpe oss å samle de himmelske skatter. Vi kan i denne sammenheng tenke på noen strofer i den såkalte Stjernesangen:
«Men aller klarest glans og lys utstråler, det lille du i stillhet gjorde her, som ingen annen enn kun Jesus kjenner
Det stråler klarest i din krone der.»
Jesus sa: «Hvor din skatt er vil ditt hjerte være.»» Søk først G uds rike.»
La oss ransake oss selv og spørre, hvor har jeg min skatt? Må den mere og mere være der hvor Herren Jesus Kristus sitter ved Faderens høyre side. Og alltid ber for oss.
Velsignet faste!
Til Ære for Faderen, sønnen og Den Hellige Ånd.
Fr. Tore Andreas Andersen
