Preken i St. Mikael 1. Påskedag - 20.04.2025
Evangelietekst: Joh 20,1-9 Lektie: Job 19,23-27 Epistel: 1Kor 5,6-8
Kristus er oppstanden!
Han var død, men se han lever. Denne første dagen i uken er heretter Herrens dag for Han har stått opp fra de døde, en dag med seier og triumf over døden. Det er Jesu lidenskap for Guds hellighet og Guds lidenskap for mennesket som gjør at Han ofrer sin enbårne Sønn for at vi skal bli frelst, satt fri fra Satans tyranni. Vi får del i livet og del i herligheten når vi har del i Hans kropp.
Men jeg – jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
Vi feirer idag det ufattelige, at døden ikke lenger kan ramme oss, for han som skapte oss av støv og som satte grenser for vår livslengde, Han som er Alfa og Omega, har satt oss til å ha en utgang og en inngang, fra livet på jorden til livet i himmelen. Job led under sykdom og ulykker, men han var trofast og elsket Gud. Derfor kunne han midt i ulykken, være glad, for han kjente de levendes Gud.
Hør hva det står i Efeserne kap1, versene18-23:
«og gi deres hjerte oplyste øine, så dere kan forstå hvilket håp det er han har kalt dere til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.»
Vår vei til Gud var stengt etter syndefallet, og vår skyld som hver av oss har båret med seg som en bør som vi tidligere ikke kunne vaske bort.
Jesus er Guds lytefrie offerlam som bærer bort verdens synder. De kan bare sones ved blodets utgydelse. Han alene kunne påta seg den fryktelige byrden av hele verdens synd og skyld, og nagle den til korset. Slik presten etter Moseloven gikk ut av leiren når en spedalsk skulle renses og der tok et sedertre, karmosinrød ull og slaktet en levende ren fugl over rennende vann, og dyppet den andre fuglen i blodet og sendte den bort, ble Jesus brakt utenfor bymuren. På Golgata ble Han løftet opp på korset av tre og ble ofret ved menneskers hender, og skylden som har preget menneskeheten som en uhelbredelig sykdom, ble renset bort.
På den åttende dag skulle den spedalske som var blitt frisk, komme med lam eller to duer som skyldoffer, og fint mel som matoffer og presten skulle sprenge blod av lammet og olje på den som skulle renses. Renselsesritualet var på en måte å bli født på ny. 8 dager gamle guttebarn ble omskåret, og ritualet ligner på ritualet ved frembæring av barn til templet etter 40 dager. Oljen er uttrykk for Den Hellige Ånd, rennende vann er symbol på liv, og livet er i blodet, og blodet er hellig. Kristus er den Salvede, Han er gledens olje, og vannet og blodet sprutet ut av hans sår for oss til renselse for all synd, begravelse av det gamle og oppreisning til det nye livet i ham.
Maria Magdalena kom først til graven og fant den tom, hun fikk æren av å være den første som kunne vidne om at graven var tom. Det er ikke tilfeldig at det var Maria Magdalena som kom først. Sammen med andre kvinner i Jesu følge, gjorde istand salver og ventet til sabbaten var over. Maria søkte til graven for å be og for å salve Jesu legeme. Hun søkte Jesus i graven mens det ennå var mørkt for å finne en trøst hos Ham, for hun elsket elsket Ham høyt, Han som hadde makt over dødens makter og som hadde fridd henne ut og drevet ut 7 onde ånder av henne. Hennes tørst er som en hjort lengter etter rennende vann, slik lengtet hun etter Jesus, for «Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin. Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.» som det står i Høysangen og videre «Sett mig som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm; for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en Herrens lue.»
For det annet hadde Maria fulgt Jesus helt siden han forkynte i Galilea. Hvorfor skulle hun komme så tidlig om morgenen mens det fremdeles var mørkt? Hun har øvd seg på å være en etterfølger av Herren Jesus, for det står skrevet i Markusevangeliet kap. 1, rett etter at Jesus har helbredet syke og drevet ut onde ånder i Galilea: «Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der.» At hun søkte ham allerede mens det var mørkt, sier noe om at troen var mørk, men hun gikk etter Ham hvor trøsten er å finne, det gikk mot dag og lys. Natten og syndens makt var allerede drept på Langfredag, og på den tredje dag er Guds time kommet og seieren over døden blir virkeliggjort med Jesu fysiske oppstandelse.
Litt etter dagens evangelietekst, etter at Peter og Johannes var gått fra den tomme graven, ble Maria Magdalena stående igjen. Selv om hun ikke umiddelbart forstod hva som var skjedd, var hennes ønske om å finne Jesus så stort at han åpenbarte seg for henne, og hun kjente ham igjen når han kalte henne ved hennes navn. Hun var den første til å få et fornyet møte med den oppstandne Jesus. Golgata er det samme sted som Abraham skulle ofre Isak, og som Abraham kan Maria: På Herrens berg skal han la seg se, og vi kan si med Job: han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed.
I den eldste kristne kirke er kvinnene ved graven brukt som ikoner i rommet hvor det feires nadverd. Nadverdsmåltidet er møtet med den oppstandne.
Fra epistelen hørte vi:
«Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, likesom dere er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.»
Nadverdsmåltidet rommer det fullkomne fellesskap med Jesus, Guds sønn. Det er å ta del i hans lidelse, død og oppstandelse til nytt liv. Maria Magdalena er kirkens forbilde, for hun hadde lært av Jesus og tatt ham til sitt hjerte. Vi skal som henne åpne våre hjerter for ham. Det er delvis en øving av viljen, men det er mer å elske ham som vi elsker våre nærmeste, mor, far og søsken. Vi skal si: Jeg elsker deg, Jesus, og vi skal elske hverandre liksom han har elsket oss.
Slik Maria har forberedt seg i bønn, ble hun styrket til å tåle motgang og være utholdende ved motstand og nød. Og der hun stod i nærheten hvor Jesus ble pisket og der hun stod ved korset, tar hun del i hans lidelse. Denne lidelsen, som vi ikke kan fatte dybden i, gjelder vår skyld og våre synder og våre svik. Det kan ikke finnes en oppstandelse uten at det er først har vært en lidelse og død. Maria er lojal slik Jesus var. Han sier: Ikke som jeg vil, men som du vil, Herre, og Jesus sa: Herre forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.
Kirken og enhver kristen må også ta del i dette.
Peter og Johannes løp til graven, og de så at linklærne lå der, og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv. Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.
På grunn av linklærne som lå igjen forstod de at Jesus var oppstått. Klærne lå igjen-hva betyr det? Det er liksvøpet – det skal av, for det representerer dødens dekke over kroppen inntil tidenes ende da Gud. Sammenlign med da Lasarus ble oppvekket: Jesus sa: «Løs ham og la ham gå! Det viser at Jesus er oppstått fysisk, og for oss betyr det at vi er fri i ham, våre lenker er løst.
Og også vi som har fått del i Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. Vi har allerede del i evigheten med Gud, men vi skal få ta del i lammets evige bryllupsfest. Jesus er kirkens hode, vi er Hans kropp, hans legeme. Der Han er, skal vi få være.
På denne seierens dag, skal vi leve det virkelige livet med ham. Det er hva vi har forberedt gjennom fastetiden, at vår ånd skal være opplyst av Den Hellige Ånds samfunn, og vår kropp skal være trent til at vi har styrke til utholdenhet og til å motstå fristelser.
I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Fr. Erik Matias Parmer
