Fastetiden

Helliggjørelse og guddommeliggjøring er menneskets virkelige mål. Veien til guddommeliggjøring går gjennom at vi tar imot Jesus som vår frelser og forsoner, og blir født på ny når vi døpes i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I det nye livet tar vi farvel med det gamle mennesket og søker å bli Kristus lik i et liv forenet med ham slik vi ble skapt i Guds bilde.

Det kristne livet er en kontinuerlig helliggjørende prosess av faste og fest; bønn og hverdagsliv innenfor kirkeårets syklus. Hver søndag praktiserer vår kirke to timers messefaste som forberedelse til det eukarisistiske nadverdsmåltidet. Apostelen Paulus skriver til menigheten i Rom: Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn at dere fremstiller deres legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer – dette er deres åndelige gudstjeneste.”

Den store fasten utgjør vår forberedelse til påskens store forsoningsfest. Den utgjøres av 40 hverdager fra askeonsdag frem til 1. påskedag, Oppstandelsesdagen. Forbildet for den store fasten er Jesu 40 dager i ørkenen hvor han ble fristet av Satan til å vike av fra Guds plan for ham om hans korsdød til vår frelse.

Å leve et hellig liv forutsetter en renselse. ”Når vi så har disse løftene (om frelse), så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel” (2. Kor. 7,1). Kirkens faste har to veier – en ytre vei og en indre vei. Den ytre består av forenkling i måten vi lever på, avståelse fra ting i livet som vil ta makten over livet vårt og en fornyet konsentrasjon om de ting som vi vet er viktige for vårt åndelige liv. Den rette faste går innover for å ransake, det er ikke noe man gjør for å bli beundret. Målet er at vi blir forent med Jesus i hans kjærlighet som tror alt, håper alt og tåler alt. Det er å la seg forvandle så en får et nytt sinn og derved kunne dømme om hva som er Guds vilje. Johannes Døperen sier det slik:”Han (Jesus) skal vokse, jeg skal avta.”

Faste er en askese. Askese betyr trening, for å styrke troen, for å oppnå utholdenhet og et prøvet sinn, å rense sjelen, å komme nærmere Gud i bønn, forbønn, takk, lovsang, tilbedelse. Faste krever disiplin, og forutsetter at man avpasser den etter sin egen situasjon, En må begynne forsiktig så en ikke drar på seg skader eller mister motet.

Det er altså ikke bestemte krav til fasten, men tradisjonelt har kirken bl.a. anbefalt å ikke spise kjøtt, og være avholdenhet fra alkohol samtidig som mer tid settes av til bønn og stillhet, avholdenhet og givertjeneste, trening i ydmykhet.