I 40 dager fra Askeonsdag til Påske er kirkens største fastetid. De 40 dagene minner oss om at Jesus fastet i ørkenen i 40 dager. Vi kan også tenke på Israelsfolket 40 år i ørkenen.
Fastetidens liturgiske farge er fiolett som er kirkens botsfarge. For de fleste av oss som har vokset opp i en protestantisk sammenheng, har fastetiden stort sett dreiet seg om navn på kirkeåret og dager. Fastetiden har en mye større betydning. Den er tenkt til nettopp dette som navnet sier, en tid for faste, bønn og innvielse. Samtidig er den også en forberedelsestid for den store påskehøytiden.
Fastetiden kan gjerne kalles en treningstid for vårt åndelige liv. Den skal hjelpe oss til å konsentrere oss om dette som er aller viktigst for oss, vårt gudsliv. Faste er å avstå fra noe for å fokusere på noe annet. Leve enklere hva mat angår, bruke mindre tid på TV, nett, sosiale medier osv. Sette av mere tid til bønn, bibellesning, og trene opp mere regelmessighet hva disse ting angår. Dette smaker ikke så godt for det naturlige menneske, det som vi kaller vårt kjød. Det er alltid en kamp å ta tid til å be. Vår motstander Djevelen allierer seg også med vårt skrøpelige kjød og gjør alt han kan for å hindre oss.
Råd for fastetiden er at vi setter oss noen mål. Disse målene må ikke være for store, for da har vi så lett for å gi opp. Dette vil igjen føre til at vi føler oss mislykket og blir motløse. Husk fremfor alt at Gud ser til vårt hjerte og kjenner alle ting.
Se vi går opp til Jerusalem, i hellige fastetider og ser hvordan Jesus, Guds egen Sønn, i stedet for syndere lider.
Velsignet fastetid.
Fr. Tore Andreas
