Epifania er 6. januar. Epifania betyr åpenbaring. Søndagen kalles også Kristi åpenbaringsdag, tiden åpenbaringstiden. Denne tiden kan i vår kirke maksimalt inneholde 6 søndager, avhengig av når påsken kommer. I år er det 6 slike søndager.
På Epifania feirer kirker i vestlig tradisjon vismennenes hylling av Jesusbarnet. Dagen er derfor også kalt Hellige tre kongers dag. På 1. søndag etter Epifania feirer vi Jesu dåp i Jordan.
Ellers står vannet sentralt tekstene for tiden etter Epifania. 3. søndag etter Epifania handler om Jesu første under, da han gjorde vann til vin i bryllupet i Kana i Galilea.
Likeledes er teksten om den samaritanske kvinnen ved brønnen en tekst for epifaniatiden. I det hele er Jesu makt og herlighet sentral i tiden etter Epifania. Fokuset er rettet mot Jesu guddommelighet, mens det i Julen er mest rettet mot inkarnasjonen, Guds menneskevorden.
2.februar feirer kirken Kyndelsmess. Kyndelsmess er en av kirkens mariadager, også kalt Marias tempelgang. Kyndel har med lys å gjøre.
På denne dagen, 40 dager etter Herrens fødsel, ble han etter lovens bud frembåret i templet. Vi hører teksten om Simeon og Anna i Tempelet. Simon tar Jesusbarnet i sine armer og priser Gud for dette under. Han nevner Jesus som ”et lys til åpenbaring for hedningene”. Av den grunn har det på Kyndelsmess fra gammelt av vært tradisjon å velsigne kirkens lys.
Simeons lovsang (Nunc Dimittis ) har funnet veien inn i kirkens kveldsbønnen (Kompletoriet).
De liturgiske fargene for Epifania og Kyndelsmess er hvit, mens de øvrige søndagene etter Epifania har grønn farge.
Vår bønn for Epifaniatiden er at Jesu herlighet og makt må bli mere og mere klar for oss, og at vi kan være lys som skinner til hans ære og vår nestes gavn.
Fr. Tore Andreas
