Epifania – gresk for åpenbaring – har gitt navn til kirkeårstiden som følger juletiden, som avsluttes samtidig som åpenbaringstiden innledes. Evangeliet er om de vise menn som leter opp og tilber Jesus. Dette feires på Kristi åpenbaringsdag. Det som åpenbares er at Jesus er konge (gullet), Gud (røkelsen) og den som skal salves som død (myrra), og at hans kongedømme også inkluderer oss av hedensk opprinnelse. Vårt kall er å oppsøke han der han er å finne: i messen; bringe oss selv som gaver, motta han som er vår fred, og tilbe ham i ånd og sannhet:
Lukk øyne opp, gi nøye akt, / se hedningskarer komme
til Herrens store nådepakt / og telles blant de fromme!
Som sønner og som døtre de / skal adgang få til Gud å se –
Å, dype Herrens domme! (Kingo)
I år er det tre søndager i åpenbaringstiden. Lengen på åpenbaringstiden bestemmes av når påskedagen kommer, fordi den forutgås av 40 fastehverdager.
Første søndag etter Kristi åpenbaring er alltid evangeliet om Jesu dåp.
Her åpenbares han å være Guds Sønn, bekreftet av en røst fra himmelen og av Ånden i form av en due over hans hode. Dette er også en viktig åpenbaring av Guds treenige vesen.
Åpenbaringstidens andre søndag i år har evangelium om Jesus som 12-åring i templet. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Faders hus” åpenbarer igjen at han er Guds egen sønn og at hans dypeste mening er å være i templet – offerstedet, for hans misjon er selv å bli tempel, alter, prest og offer.
Den siste søndag i åpenbarings-tiden er viet bryllupet i Kana. Mye spass har vært gjort om de store mengder vann Jesus gjorde til vin. Men detter er ikke et alkoholpolitisk program fra mesterens side! Kjøgemesterens ord om å ha gjemt den gode vin til sist er en profeti om og en forkynnelse av Gudsrikets komme med Kristus, han som selv er Kirkens brudgom, og som har som mål å føre Kirken frem til den endelige, store bryllupsfest. Av den vin han forordnet drikker vi enda. Smak og se at Herren er god!
Fr. Lauritz Elias
